 |
Kystbjørnekjeks - Heracleum sphondylium
| Navn | Kystbjørnekjeks |
| Latinsk navn | Heracleum sphondylium |
| Familie | Skjermplantefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS 8-13 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Innholder furanocoumariner - en gruppe kjemiske forbindelser som kan virke fototoksisk på følsomme mennesker (Plantesaften kan forårsake et irriterende utslett på huden hvis den utsettes for mye sollys). Mange medlemmer av denne slekten inneholder myristisin som er et naturlig forekommende insektmiddel med mulige nevrotoksiske effekter. Det har psykoaktive egenskaper ved ekstremt store doser. |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende toårig/staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
x |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Staude/toårig som blir opptil 1.8 meter høy. Stengel og unge skudd er spiselige både rå (skrelt) og kokt. Stilkene skrelt fordi furanocoumarinene (Se kjente farer) er konsentrert i skinnet. Smaken av planten i rå tilstand er mild og søt. Røttene er spiselige kokt. Skuddene har en aspargeslik smak. Etter blomstring blir smaken for skarp og bitter. Bladstilkene kan buntes og soltørkes til de gulner, en søt sukkeraktig masse med en svært delikat smak kommer tilsyne på stilkene. Frøene hos de fleste planter innen Heracleum slekten kan males til et krydder, og smaken varierer ikke stort fra art til art. Som Trømsøpalmen kan frøene til kystbjørnekjeks benyttes som et karriliknende krydder.
Urtekildens Planteleksikon om Kystbjørnekjeks
Formering av kystbjørnekjeks
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Såes på våren eller høsten. Bør kuldestratifiseres eller høstsåes, og kan bruke opptil 2 vintre eller kuldestratifiseringer før de spirer. Frøene har kort lagringsevne
Deling: Tuedeles høsten.
Beslektede planter av kystbjørnekjeks
Kilde: Stephen Barstows artikkel i Sopp og nyttevekster nr 4/2013
Heracleum dissectum: Art som er utbredt i Øst- og Vest-Asia. Her er den kjent for sine spiselige (skrelte) rå skudd, og planten er også brukt i matretten borsch.
Heracleum maximum: Utbredt over hele USA og Canada hvor den ofte vokser som undervegetasjon til douglashagtorn. Kjent som indianernes selleri. Stilkene kan også soltørkes og lagres på olje. Planter som vokser mer skyggefullt er mer møre. Større stilker, kan bli opptil 3 meter høy. Mer stabil som flerårig.
Tromsøpalme - Heracleum persicum: nært beslektet med kjempebjørnekjeks - Heracleum mantegazzianum. Begge arter opprinnelig innført til Norge som prydvekst, men har nå forvillet seg mange steder. Tromsøpalme er vanligst i
Nord Norge og er nå en karakteristisk plante å se i Tromsø by. Skuddene av tromsøpalme brukes bl.a. kokt og spises til frokost i Tyrkia. Frøene males til et karriliknende krydder i Iran, og hele frø benyttes i supper.
Sibirbjørnekjeks - Heracleum sibiricum: Vanlig viltvoksende underart av kystbjørnekjeks i Norge. I norsk litteratur blir ofte
sibirbjørnekjeks ansett for å være giftig, men den ble anbefalt som grønnsak i supper i norsk krigstid. I Russland benyttes den rå, kokt og
også noen ganger
kandisert.